BFGoodrich Take Control

Dette er observasjonen og målingen av de spesielle etappene på tirsdag og onsdag før rallyet. Tidligere var rekognosering uregulert. Nå er det begrenset til to lavhastighet kjøringer per etappe, kontrollert av GPS.

Dette er sikkerhetsbiler som kjører langs rallyløypen før deltakerne. Hensikten er å advare tilskuerne om at de første deltakerbilene snart vil komme. Disse "forløperne" har numrene 000, 00 og 0 på dørene. De passerer mellom en halv time og 5 minutter før den første deltakeren.

Det er en korttidsetappe som kjøres i en by eller på et stadion. Det er en oppvisningsetappe for å tiltrekke flere mennesker som ikke er så kjente med sportsgrenen. Bilene kjører i par i to parallelle spor. Tiden som oppnås regnes med i den totale klassifiseringen.

I rally er serviceområdet nervesenteret, på samme måte som pit stop på en racerbane. Det er plassen hvor alle team, campingvogner, støttebiler, teknisk personell etc samles.

Serviceområdet er det eneste stedet hvor mekanikerne tillates å jobbe på bilen. Hvert mannskap besøker serviceområdet gjennomsnittlig tre eller fire ganger per dag. Hvert service-team består av mekanikere og ingeniører. Pit stop-tider varierer mellom 10 og 30 minutter, vanligvis nok tid til å gjøre endringer på girkasse, bremser, hjuloppheng, dekk etc. Dersom reparasjonene overstiger den avsatte tiden blir teamet straffet.

Serviceområdet er også det eneste stedet hvor bilene kan utstyres med nye dekk. I serviceområdet velges dekk for spesialetapper som finner sted mange mil fremover og mange timer senere. Endringer i været må derfor forutses.

Under tidsetappene leser hjelpesjåføren notatene han tok under rekognoseringen. Han er også ansvarlig for å følge med tiden på forbindelsesetappene og for å få loggboken stemplet ved hvert kontrollpost. Hvis han mister loggboken er mannskapet diskvalifisert!

Kjøreskoler kan ikke gi status som profesjonell sjåfør. De beste av de eksisterende rallysjåførene har alle tatt den samme vegen: de startet bak rattet i mindre biler i regionale konkurranser før de ble med i viktigere konkurranser og ble "oppdaget" av teamsjefer.

Biler grupperes i forskjellige kategorier, avhengig av utstyret, kraften etc. Det er fire hovedkategorier: WRC (World Rally Cars), S2000, Gruppe A og Gruppe N.

• “World Rally Car”
Dette er ekte prototyper utviklet av bilprodusentene. 2-liters motorer, 16 ventiler, turbo som produserer over 300 hk. De har firehjulsdrift, sekvensiell girkasse, spesielle støtdempere, ekstra store bremser etc. Estimert pris: 1 million euro. De deltar i verdensmesterskapet og tillates i noen nasjonale mesterskap.
Eksempler: Ford Focus, Citroën C4, Citroën Xsara, Subaru Impreza, Suzuki XR4, etc.

• S2000
Biler med veldig høy ytelse, men mindre utviklet (og rimeligere) enn WRC-biler. De har normale 2-liters motorer som leverer omtrent 230 hk, med firehjulsdrift og sekvensiell girkasse. Disse bilene selges som kit (150 000 – 200 000 euro). De domierer IRC-mesterskapet. Eksempler: Peugeot 207, Abarth Grande Punto, VW Polo, etc.

• Super 1600
Mer basis biler: Motorer på 1600 cm3 som utvikler omtrent 200 hk, tohjulsdrift, sekvensiell girkasse etc. Kostnad: omtrent 100 000 euro. De finnes i IRC og nasjonale mesterskap. Eksempler: Citroën C2, Renault Clio, Suzuki Swift etc.

• Groupe A
Biler spesielt forberedt (motor, chassis) for konkurranse, sortert i forskjellige klasser etter motorkapasitet (A7, A6, A5 eller R1, R2 og R3 i følge forskriftene). Noen bilprodusenter har valgt disse modellene for deres offisielle inngang til sporten (f.eks. Honda i IRC, Renault i forskjellige nasjonale mesterskap etc).

• Groupe N
Nesten standardbiler. Den eneste endringen som er tillatt har med sikkerhet å gjøre (veltebøyle, sikkerhetsbelte etc) og forsterking av enkelte mekaniske deler (girkasse, fjæring etc.). Biler i gruppe N er delt inn i forskjellige klasser avhengig av motorkapasitet (N4, N3 etc.). På noen underlag kan de konkurrere med S2000-biler. Eksempler: Mitsubishi Lancer, Subaru Impreza etc.

Midlertidig leir hvor deltakerne møter i slutten av en etappe.

Mer eller mindre uttørket sjø, ofte salt og ser ut som en pløyd mark som bilene synker ned i.

Vidstrakt landskap dekket med sanddyner.

Etappe i starten hvor det ikke tillates at arbeid utføres på deltakernes biler.

Tørket søle med samme konsistens som talkum. Veldig mykt og pudderaktig underlag som bilene synker dypt ned i.

Satellittbasert posisjoneringssystem som gjør det mulig å bestemme den eksakte plasseringen til steder.

Plass i en elv hvor det er mulig å vade over.

Rute utenfor markerte veger.

Begrep som indikerer at hjelpesjåføren fullstendig har mistet oversikten over vegboken.

Elvebredd i uttørkede områder som bare er full av vann når det regner.

Amatør som deltar i et rally. Må regne med å jobbe hardt!

Kort etappe som kjøres før den offisielle starten på rallyet. Avgjør ofte startrekkefølgen på deltakerne.

Flat, stenete flate.

Dokument som leveres til deltakerne av arrangørene og beskriver ruten på en etappe.

Sikkerhetsvarselsystem som er laget for å hjelpe i forbindelse med forbikjøringer mellom biler og motorsykler, og mellom biler. Systemet anbefales på langdistanserally, fordi det reduserer ulykker som skyldes at motorsykkelførere som blir tatt igjen ikke hører hornet til bilen som kjører etter dem. Derfor er de ikke klar over at det ligger en bil bak dem, eller de blir klar over det for sent. På samme måte er en bil som ønsker å kjøre forbi en annen bil ofte skjult i støvskyen og ofte ikke synlig i speilet. Dette resulterer i en kø som kan gjøre at det tar lang tid før noen prøver å kjøre forbi... og noen ganger ender det i et rundkast.